Calmness leads to reward

Overskriften har jeg glatt «stjålet» fra Keith Mathews, hvis metoder jeg ikke vet så mye om, men innfallsvinkelen liker jeg.

Da Kiska og jeg (mot bedre vitende) forsøkte oss i Eliteklassen på søndag ble det vel akkurat som jeg fryktet. Det kokte helt over for Kiska, hun var urolig ved foten og greide ikke å stoppe lyden. Da det ble vår tur til å sende var hun nær hysterisk og greide ikke å oppfatte at jeg ville at hun skulle plukke en bestemt dummy. Det var det perfekte tidspunkt for å sette på henne båndet og trekke seg fra konkurransen..

Hun skal aldri få hente dummy når hun er i slik modus, og ikke få hente dummy er også den største straffen hun kan få. Jeg har tenkt en god del siden søndag på hvordan jeg skal håndtere Kiska når hun blir het (og het blir hun!) og jeg har ingen tro på fysisk straff for å roe henne ned. Det blir vel tvert om. Nei, fra nå av blir «modus» hovedtema og utfordringen blir  å ha ro og greie å holde tyst selv om det skytes, klappes og ropes ute i feltet… først når hun beholder roen kan hun få gjøre det hun ønsker mest, nemlig å hente dummy.

Sånn modus vil vi ha :)

Sånn modus vil vi ha 🙂

Vi har mange, mange treninger foran oss for å bli god teknisk, vi må lære oss å samarbeide selv om avstanden mellom oss blir lengre. Akkurat denne biten ser jeg på som bare morsom 🙂

Jeg skal starte opp med agility igjen, fordi agilitybanen er lekeplassen vår. Der har vi null stress, vi bare leker og har det skikkelig trivelig sammen. Der får vi virkelig den «du och jag»-følelsen som jeg så gjerne vil ha over alt. Ambisjonene på agilitybanen vil altså for en stund være ikke-eksisterende – men agility skal være et instrument for å skape enda tettere samarbeidsfølelse mellom Kiska og meg (tygg på den dere som tror at agility bare er stress for hundene!) Samtidig får jeg som fører alltid mange tilbakemeldinger fra treneren på f.eks kroppsspråket mitt. Kroppsspråket mitt er viktig meldingskanal for Kiska og jeg må alltid skjerpe meg og tenke på hvilke signaler jeg sender ut. Årene med agilitytreninger har helt klart gjort meg til en bedre hundefører. 😉

på lekeplassen :)

på lekeplassen 🙂

Siden min sorte perle ikke er akkurat ur-teit så vet hun forskjell på trening og konkurranse, derfor har jeg planer om å starte begge dagene på prøven vår i august bare for å vise henne at også i konkurranse vil samme modus-regel gjelde. Jeg regner med at vi kommer til å trekke oss underveis i konkurransen begge dagene, kunsten er å trekke seg på rett tidspunkt, slik at Kiska forstår at det er en «straff» for feil modus.

Resultatet? :)

Resultatet? 🙂

Kiska er min første jakthund (ikke min siste!) så jeg må jeg bare prøve meg frem med de metodene jeg tror passer best for oss. Så får tiden vise da om dette blir riktig.

En tanke om “Calmness leads to reward

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s